Netvibes...

Eg har hatt Netvibes-dashboardet mitt klart ei stund, men eg er litt av ein noob i denne blogg og dashboard verdenen, så eg er ikkje heilt sikker på korleis eg får publisert ei lenkje som virkar.

Fungerar denne? http://www.netvibes.com/runeflotre#Generelt



Eg har prøvd å invitere dåkke til min profil frå netvibes, så om det ikkje fungerar så kan alle i klassa gå inn via invitasjonen som eg har sendt til dei adressene som er oppgitt på facebook infoen dåkkar.

Læraren er invitert via høgskule adressa.
Håpar de får tilgang her... ellers må eg ha teknisk hjelp ;)
"Kryssar fingrane"

Eg legg ved eit bilde av korleis informasjonsnavet ser ut hos meg.

Kva skal til for at elevbedrift som metode skal fungere på MK-linja?

Ein ein må ha fokus på at det er skulens pedagogiske mål som skal fram, og at det ikkje er instrumentelle handlingar som blir fokuset (Ødegård,2003) ( f.eks for å få bedrifta til å gå bra økonomisk). Om elevar t.d må jobbe knallhard for at bedrifta skal bra, og stadig gjenta same operasjon f.eks å fysisk produsere eit produkt, så lærer dei lite om entreprenørskap, sjølv om elevane arbeidar godt. Dei skal lære å starte og drive ei bedrift, ikkje korleis det er å monotomt produsere eit produkt på ein "samlebandfabrikk". Metodar og metodikk må altså ikkje setje dei didaktiske måla i skuggen, og metodane må ikkje bli eit mål i seg sjølv.

Eg kan tenke meg at ein lærar som har undervist i elevbedrift tidligare, kanskje lett finn ein mal som virkar, og får fram eit produkt som er tilfredstillande. Og dei påfølgjande åra er det lett å berre kopiere same metoden, berre med eit produkt som er ein brus i staden for ei t-skjorte, mens det er lite fokus på kva dei faktisk lærer som blivande entreprenørar.

Eg trur det spelar lita rolle om entreprenørskap blir lært i visse PTF (Prosjekt til fordjupning)-timar som er gjennomgåande heile året, eller om dette entreprenørskapet er tidsavgrensa, som i for eksempel eit musikalprosjekt, ein festival, ein revy eller liknande. Det å skape ei bedrift som sel ein dings som t.d Baglift*, eller ei bedrift som lagar ein musikal med sponsorar, leige av lokaler, billettsal, merchandise sal og kioskdrift kan lære like mykje om korleis dette gjerast på eit par månader, som nokon som driv med bedrifta nokre timar kvar veke heile året. Det viktige er å vere med på ein prosess frå begynnelse til slutt, og forstå kva som krevast i eit slikt prosjekt. Med andre ord oppnå enentreprenøriell kompetanse.  Elevane må få " en forståelse av at de selv er i stand til å skape mer enn det det som umiddelbart synes mulig ut fra den aktuelle ressurssituasjon." (Ødegård,2003. s 9)

Med dette tenker eg at dei må få trua på seg sjølv som menneske og kapasitet, slik at dei ein gong i framtida kan tenke at: Eg skal starte ei bedrift, eller eg skal få i produksjon denne gode ideen eg har gått å tenkt på.

Inger Karin Røe Ødegård seier i boka Læreprosesser i pedagogisk entrepenørskap (side 22) ( som er pensumboka mi i dette fagområdet, og difor ein mykje nytta referanse): At elevane: må utvikle personlige egenskapar som

 - selvtillit.

- prestasjonsmotivasjon.

- kreativ evne. 

- sosial evne.

- evne til å ta ansvar for seg selv og andre. 

- intuisjon.

- vilje og mot til å ta risiko.

Dette er faktorane som trengs for at elevane ska bli "danna" til gode framtidige bedriftskaparar og verdiskaparar, og det er viktig at vi legg opp undervisninga slik at dei får anledning til å tilegne seg desse evnene. Om læraren tildømes tek for mykje av ei "farsrolle", og gjer mykje av dei vansklege gjeremåla eller avgjerdslene, vil ikkje elevane lære desse evnene i like høg grad. Dei fleste av desse evnene krev at eleven får jobbe mykje sjølvstendig. Læraren vil i så tilfelle bli meir ein observatør som er til stades for å kontrollere at det foregår god læring, og ein rettleiar enn ein som deltek aktivt i bedrifta. 

J.A. Schumpert som av mange har fått æra for entreprenørskapsbegrepet (fra 1943), meinte at innovasjon er ein viktig del av ei entreprenøriell handling. ( ødegård) For å underbygge dette vil eg ut av egen refleksjon seie at: Har du funne eit behov, er halve oppfinnelsen gjort. Då er det berre å finne den beste fysiske løysinga som dekkjer behovet. Å starte ei bedrift basert på idear som allereie fins i markedet vil setje deg i ein vanskeleg konkurransesamanheng i mot nokon som allereie er meir etablerte enn deg sjølv. Det virkar som innovasjon, eller nyvinning som er eit betre ord for det same, er ein nøkkelfaktor i god entreprenørverksemd. 

Elevan bør få finne fram til "produktet" sitt sjølve. Om læraren tek for mykje kontroll over den kreative prosessen, kan dei lett føle at det ikkje er deira produkt lengre, og ein del av poenget, og motivasjonen vil kunne utebli. Det å finne fram til eit produkt er det også viktig erfaring i læringa av den kreative delen av måla. Det er viktig at elevane forstår kva det vil seie å vere kreative, og kva frihet som ligg i dette. Det er ein egenskap som kan trenast opp, særleg om ein har blitt indoktrinert med ei verklegheitsoppfatning av skulen der alle svar har to strek under seg, og er absolutte.

Eg har eit eksempel på eit produkt som er oppfunne av ei elevbedrift på Eid Vidaregåande skule. Ein elev hadde merka at det er smertefullt å bære tunge plastikkposar frå butikken og heim. Eleven meinte det måtte finnast ei løysing slik at posane ikkje skar seg inn i henda og forårsaka smerte. Eg legg ved to lenkjer her som viser dette produktet slik det blei til slutt. http://baglift.com/

http://www.handelsbladetfk.no/id/1425.0&currentDate=1167606000

Ideen er like enkel som den er genial, det er eit behageleg plasthandtak med krokar til å feste på plastposar. Dette gjer at det ikkje lengre er vondt å bære plastposane. I lokalmiljøet høyrer eg dessutan at dei blir brukte mykje til å samle i hop fleire plastposar fulle av panteflasker, slik at flaskene ikkje rullar ut når du kjører dei til butikken. 

Elevane som lagde denne oppfinninga følte eit eigarskap til den slik at dei sto på og jobba hardt for å lukkast. Dei deltok på samlingar for elevbedrifter og fekk mykje heider og ære for nyvinninga. Men det seier seg sjølv at ei slik bedrift i mange tilfeller vil døy ut, eller bli overført til nokon som kan drive den vidare. Eg trur det i dette tilfellet var ein slektning som jobba med plastproduksjon som produserte vara, og mest sannsynleg framleis produserar elevbedrifta si nyvinning. Men for elevane som var med, er eg ganske sikker på at dei har oppnådd mange av dei evnene Ødegård meinar dei treng for å gjere entreprenørielle handlingar i framtida. 

Heilheitleg versus Amputert

Det også viktig at elevane får oppdage problema sjølve, og ikkje berre få servert problema "ferdige på eit fat". For elevar som kan oppdage problemet, arbeide seriøst med det og knytte det til eigne erfaringar vil det bli ein heilheitleg læreprosess, i motsetning til ein amputert læreprosess der dei får ei oppgåve, og berre løyser den for å kunne gå opp til eksamen, og lærer problemet kun i teori. (Bjørgen) (som omtala i Ødegård.2003.s 38)

Ein annan infallsvinkel kan vere å lage ei bedrift som dekkjer andre kompetansemål for MK-linja. Elevane har krav om å lære seg å lage både lage trykksaker, web-sider, produsere video og foto ,eller som det er formulert i læreplanen:  

" planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier " 

kilde: www.udir.no

Når eg var i praksis ved Firda VGS, såg eg ei elevbedrift som tilbydde "reklamebyrå funksjonar" til nærmiljøet. Akkurat då eg var der var oppgåva å lage reklamefilm for ein lokal bilforhandlar, som skulle visast på kino i lag med anna reklame. Dei arbeidde med ei internettside som skulle formidle dei tjenestane dei tilbydde, så eg legg ut ein link til denne som eit eksempel på ei eilevbedrift som smeltar saman målet om å lære entreprenørielle handlingar, med eit produkt som også går direkte på andre læremål og "slår då to fluger i ein smekk".

http://www.utspringub.net/tjeneste.html

For å lukkast med dette er det viktig at opplæringa har "handlingsrelevans til livet utenfor skolen" (Ødegård,2003, s.22). Så kunnskapen er direkte øverførbar til det verkelege livet og kan nyttast der, men også for motivasjonens skuld. Det ligg mykje motivasjon i å lære noko du trur eller veit du vil få bruk for.

Det er også viktig at elevane får den kunnskapen dei etterspør, og ikkje berre påtvungen kunnskap som passar betre til førre generasjon. ( Ødegård,2003, s.28)

Samarbeid med lokalsamfunnet er viktig i dette henseende, lokale bedrifter kan vere perfekte "prøvekaniner" som kundar for ei elevbedrift, og det er ein vinn/vinn situasjon når elevane får ein ekte kunde og eit ekte prosjekt, og kunden får f.eks reklame til ein brøkdel av prisen eit reklamebyrå ville tatt. 

Dette får eleven ut av sitt vanlige miljø, og ut i iden store verden. Eller som psykologen Bronfenbrenner ville kalla det, frå mikro og ekso-nivået til makrosystemet. Eit viktig steg i utviklinga av eleven og individet. (f.eks Nordahl,Sørlie m.fl. 2005.s 56) her en link til en enkel illustrasjon: ecological_model.JPG 

Det kan omså finnast mykje gode rollemodellar ute i verklegheita utanfor skulen og klasseromma, når elevane må ta kontakt med leverandørar, media, organisasjonar, kommunen etc, etc. og lærer samhandling i direkte kontakt med desse.

For å få en Helhetlig læreprosess er det i følge Bjørgen

Menneske som tek ideear (eigne eller ideear dei før av andre) og set dei ut i livet, blir gjerne populært kalla gründerar. Eg trur at heile poenget med å ha entreprenørskap i yrkesfaga er å dyrke fram slike personar, som kan tilføre landet verdiar i framtida ved produksjon av nyvinningar. Vi har ei historie for den typen tankegang og produksjon i norge, t.d ved nyvinnande produksjon av kunstgjødsel (Norsk Hydro), og Statoil sine innovative måtar å utvinne olje på norsk sokkel. To eksempel som har ført til enorme eksportinntekter til landet. I framtida kan slike innovative idear også vere mindre "fysiske", då t.d software, eller tenestar på internett som berre er "programmerte elektroniske kodar" kan bli milliardbutikk, eksempelvis facebook, google, MSN hotmail etc. Målet for opplæringa i entreprenørskap må vere å gje elevane den kunnskapen om prosessane som trengs for å kunne gå ut i verda å starte sitt "Hydro", "Moods of Norway" eller anna sjølvutvikla bedriftskonsept og skape verdiar. Skulen må 'forberede elevane for framtida' , og då må vi også skape innovatørar som held hjula i samfunnet i gang i denne framtidsvisjonen. 

Her er en link om patenten som starta Hydro som bedrift: 

http://www.hydro.com/no/Pressesenter/Nyheter/Historisk-nyhetsarkiv/2003/Februar/For-100-ar-siden-Da-kjemien-stemte-og-kanonskuddet-smalt/

Eg trur også det er viktig å tenke på at ikkje alle elevane i ei MK-klasse skal bli entreprenørar, men at alle i klassa skal vite kva entreprenørielle handlingar dreiar seg om, og ha vore i kontakt med dette fagområdet nok til å gjere seg opp ei meining og dette er ein veg dei vil gå vidare eller ikkje. Då kan elevane søke seg vidare på film, journalist eller design -skular, og dei som likar å styre prosjekta vil nok finne utdanningar innan marknadsføring og økonomi meir interessante.

Undervisningsopplegg med MAKIS

"MAKIS"-Undervisningsprinsippa står for:

M - Motivering

A - Aktivisering

K - konkretisering

I - Individualisering

S - Samarbeid

( som henta frå pensumboka "Undervisningsplanlegging for yrkeslærere". ( Hiim & Hippe 2009).

Eg vil herunder skisere eit tenkt undervisningsopplegg for ei MK-klasse der det vert lagt vekt på MAKIS.

Eg vil ta føre meg eit opplegg som omhandlar dette kompetansemålet:

Formidle eit budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving:

I forhold til pensum synast eg at dette kan lærast i gjennom eit prosjekt som omhandlar "Layout" og "Grid system". Altså  bruk av spaltar, bilete, store og små artiklar og saker i avis; som eksempel på korleis ein kan bryte opp tekst og bilete på ein måte som er spanande og ikkje følast repeterande.

For å lære dette og gjere det i praksis ville det vere lurt å ha eit prosjekt med avis/ magasin der ein kunne gjere dette i praksis. 

M-Motivering

For å motivere ville eg vise eksempel på gode og dårlege, fine og stygge, kjedelege og spanande oppslag for å vise nytteverdien av det vi skal i gjennom. Om ein skal jobbe på web, avis eller magasin vil dette kunne motivere fordi dei veit dei vil trenge denne kunnskapen i yrkeslivet. Å vise for eksempel gode eksempel som Dagbladets flotte helgebilag kan og vere god inspirasjon, særleg samanlikna med trauste lokalaviser. 

I heile prosjektet er det viktig å bruke undervegsvurdering for å fortelje elevane kva som er bra/positivt med det dei gjer.

A-Aktivisering 

For å aktivisere elevane vil eg i dette opplegget først ha i heimelekse å lese dei sidene i læreboka side 254 til 286 i Pensumboka Mediedesign 3.5 (Stein Holmboe Erichsen 2009). Desse sidene omhandlar bruk av layout for å Formidle eit budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving.

Så ville eg holde eit innleiing (power point ) med eksempel på kva ein grid er for noko.

så dele ut Aviser som eksempel.

K-Konkretisering

Med linjal og tusj kan elevane prøve å analysere (finne og teikne opp) grunn gridsystemet som er brukt. (så dei ser det ligg eit "usynleg" rutenett som grunndesign på alle sidene.

Når dette er gjort kan klassa i fellesskap bruke tavla og med tusj/krit, linjal, teikne opp ein felles grid. Dei må bli einige om format, antal spaltar, spalteavstand, margar, og enkle val som skrifttype, og punktstorleik på brødtekst, ingress, overskrift etc.

I-individualisering

Neste steg er at kvar enkelt elev får prøve seg på kvar si maskin å lage den grid'en som er teikna på tavla i programet InDesign. 

Lærar delar ut ein ferdigtekst og 3-5 bilete til kvar elev, som no må bruke gridsystemet til å lage ein layout på to sider i tråd med griden klassa laga i fellesskap.

Her går lærar rundt å rettleiar mens han ser på skjermen kva enkelt elevane gjer, og kjem med individuell hjelp med råd og tips.

S-Samarbeid

Vi har allereie hatt samarbeid i form av at klassa skal utarbeide ein felles grid. 

Vidare kan elevane også gå ei runde å sjå på kva dei andre gjer, og komme med råd og ros, eller hente inspirasjon og hjelp  frå dei andre. Dei kan tenke seg at alle oppslaga skal høyre til i same avis/magasin, og derfor prøve å halde ein heilskapleg stil. 

Til slutt har elevane laga ei avis i lag, og læraren printar den ut, så alle kan bla i den og sjå på det ferdige teamarbeidet, og føle meistring.

Ein øvelse som viser elevane korleis samarbeidet fungerar ute i avisene/ magasina, der fleire mac operatørar og designarar samarbeidar og fordelar utforminga av sider og layouten i  det ferdige produktet.

Rammefaktorar:

I forhold til å forberede dette opplegget må læraren ha klar bilete og tekst til kvar elev. Det vil følast meir som eit verkeleg oppdrag om alle elevane har ekte tekst og passande bilete. Og avisa vil følast som ei ekte avis når dei printar den ut og studerar den.

I tillegg treng ein eksempelaviser til elevane og så eit datarom, helst med videokanon.

Runes kreativitets taksonomi

Eg har laga eit forslag til ein taksonomi ( klassifisering ) av ulike nivå av kreativitet.

Den er meint til hjelp ved karaktergjeving/ vurdering av elevarbeid som er av kreativ art 

og dermed ikkje har nokon fasit. ( T.d. vurdering av fotografi, illustrasjon, reklametekst, grafisk utforming etc.) 

Ein bør her skilje i mellom å gi karakter for det kreative arbeidet, eller om 

ein skal gi karakter basert på teknisk utførelse av den kreative jobben. For karakter på

teknisk utførelse kan ein heller bruke t.d. Blooms kunnskapstaksonomi.

sjå: http://no.wikipedia.org/wiki/Blooms_taksonomi

( Håpar det er mulig å lese på søylene, trass i at skrifta blei litt lita.)

Eg ein medielærar ?

Eg fekk i oppgave å skrive om to ting eg ser på som ei utfordring og to ting eg gler meg til før praksisperioden på Medium og Kommunikasjon, relatert til rolla som MK-lærar. 

Før eg skulle ut i 5 veker lærarpraksis i den vidaregåande skulen hadde vi Tors 30.09 eit besøk ved Medium og kommunikasjon-linja ved den lokale Vidaregåande skulen.

Eg såg fyrst og fremst at studiet, og måten elevane jobba på var ganske lik min eigen bakgrunn. Mykje arbeid før "deadline", folk som går inn og ut, til og frå kopimaskiner, printarar, utstyrslager, frå gruppe til gruppe for å få ferdig ei brosjyre, plakat eller anna prosjekt. 

Forskjellen er at elevane her er 17 til 19 år gamle, og ikkje 20 til 30 år gamle slik som der eg tok mi utdanning etter fullført vidaregåande, millitærtjeneste, arbeids år og backpacking… Det fyrste spørsmålet som meldte seg var; kor vaksne er desse elevane? 

Med ei veke i observasjonspraksis i ungdomsskulen friskt i minnet veit eg at klassetrinna åttande til tiande kan vere alt i frå umodne barn til tilnærma vaksne personar. Kva ville vente meg når eg kom ut i praksis? Ville eg måtte drive mykje "danning"? Ville eg måtte bruke til å krefter på å halde klassa i sjakk, og lære elevane vanleg "folkeskikk", eller vil eg kunne bruke tida på å lære vekk relevant fagstoff? 

Som fersk lærar i min fyrste praksis skal eg inrømme at eg ikkje har jobba eller hatt mykje kontakt med barn eller ungdom sidan eg sjølv var i den gruppa. Etter kvart som eg sjølv vart student har eg hatt mitt sosiale nettverk blant jamnaldringar i ein variasjon med for det meste min eigen alder pluss - minus 5 år.

Utfordring nummer ein er altså om eg er "på nett" med elevane, om dei er så vaksne som eg forventar, og er det ei "generasjonskløft" i mellom oss?

Konklusjon:

Etter at praksisen er gjennomført kan eg konkludere med at frykten for å måtte vere "barnepassar" var ubegrunna. Elevane eg hadde i 1. og 2. klasse ved Medium og kommunikasjon var ganske vaksne av seg. Dei har også ei stor evne til å ta ansvar for prosjekt, der dei bla. hadde arrangert ein filmfestival. All  organisering av PR og kommunikasjon, timeplanar, bilettsal, sal av mat og baking av kaker vart gjort av elevane. Lærarane hadde her meir ei veiledar og rådgjevar -rolle, og som kvalitetskontrollør før ting skulle gå til trykkeri. Prosjektet gjekk også på tvers av klassetrinna, så 3 klasse var AD'ar for designarane i 2 klasse.

Sjølvsagt såg eg tendensar til uro og tid brukt på anna enn det dei skulle, men det ser ein også på medialinjer på høgskular der elevane er mykje eldre. Men det generelle intrykket var at elevane var vaksne, og danning ,oppseding og læring av "folkeskikk" var eit tilbakelagt stadium. 

I forhold til å vere på nett med elevane følte eg at vi var "samme generasjon" sjølv om eg bortimot dobbelt så gamal som dei som byrjar i fyrste klassetrinnet. Kanskje det er fordi eg har ein "ungdommelig" humor, eller kanskje eg berre ikkje fekk med meg kva dei egentlig syns. Men frå min ståstad verka det som vi prata same språk. 

Utfordring nummer to er om eg har nok kompetanse til å vere ein god lærar i Medium og Kommunikasjon. Ved besøket i klasserommet denne torsdagen kjem det opp eit par spørsmål frå elevane. Kor finn eg "den og den" funksjonen i programmet Indesign? Det er lenge sidan sist eg brukte dette programmet, eg klarte å komme på kva funksjon eleven skulle leite etter, men etter at det har kome ny versjon av programmet klarte eg ikkje å finne kor på skjermen den skulle finnast.

Ville dette være illustrerande for korleis heile praksisen ville bli? Kunne det hende at eg berre ville gå i vegen, og kome med diffuse svar bygd på faglig usikkerhet?

Utfordring nummer to er altså, har eg den kompetansen som skal til for å vere MK lærar?

På den andre utfordringa, var det den fagdidaktiske kompetansen eg hadde usikkerhet om. Etter 5 veker praksis kan eg konkludere med at eg veit nok om faget mitt til å undervise på ei MK linje. For det fyrste er det lærarar med ulik kompetanse som dekker ulike fagområder, så ein må ikkje kunne alle typar media til fingerspissane. På linja eg var hadde vi ein med journalist og fotograf bakgrunn, to med TV og videoproduksjon bakgrunn, og ein lærar med Interiør design og realfag. At eg kom inn med grafisk design bakgrunn var sånn sett velkoment, og sett på som ein fordel. Dei la opp til at eg kunne undervise dei delane av pensum som eg hadde mest kompetanse på mens eg var i praksis. At eg som har praktisert grafisk design i min forrige jobb i reklamebyrå har mykje å tilføre var det ingen tvil om. Eg veit ein del om kva fallgruver som ein kan gå i , og kva som er grunnleggane å gjere rett ut i frå framstilling av utallige trykksaker, og med dette i bagasjen kunne eg å vere ein ressurs for elevane.

Eg skal nemne to ting eg gledde meg til før praksis:

1:

Det eine eg gledde meg til var å få prøve meg som lærar . Eg har null lærarerfaring, og tanken om å bli lærar er relativt ny. ( sjølv om eg ofte tenkte at lærarane mine måtte ha ein fin jobb då eg sjølv var student.). Det var ved start på PPU at eg blei hven ut i eit kort løp, med yrkesretta lærarutdanning. Det er med skrekkblanda fryd ein går inn i eit slikt studie. Eg vil vel sei at eg gledde meg mest til å ha denne grunnleggande erfaringa unnagjort, slik at eg kunne føle at eg msetrar dette, at det store spørsmålet er avgjort… er eg dugane til å bli lærar? Om eg ikkje er det vil det vise seg desse vekene. 

I ettertid vil eg seie at eg fekk den følelsen eg var ute etter… dette er ei rolle eg har talent for å fylle, men det er sjølvsagt ein lang veg fram frå dei fyrste stotrande timane , til ein kan sjå på seg sjølv som ein dyktig pedagong med kontroll på alt… eg er audmjuk i forhold til dette.

2:

Det andre eg gledde meg til var å sjå livet på ei MK-linje på nært hold. Eg har gått liknande utdanningar sjølv, men visste likevel ikkje i detalj kva elevane på eit vidaregåande skule nivå ville ha som pensum, og kor store prosjekt dei ville ha, og kor mykje av min fagdisiplin ( grafisk design ) dei ville ha, og kor djupt dei ville gå i faga?

I ettertid vil eg seie at eg har fått eit godt innblikk i kva MK-linja i den vidaregåande skulen består av. Eg veit no til ei viss grad kor mykje video, web-design, journalistikk, grafisk design dei skal lære, og og følelsen av "frammandgjering" i mellom mi eiga utdanning og jobben eg utdannar meg til å arbeide med kanskje i mange år framover.

Mediebruk i ungdomsskulen.

I veke 37 var eg i praksis i ungdomsskulen, meir nøyaktig var det observasjonspraksis. Det vil seie at vi ikkje skulle delta i undervisninga men kun sitte stille og observere samspelet mellom lærarar og elevar i klasserommet. Som "ei fluge på veggen" skulle vi prøve å ikkje påvirke situasjonen, og bare notere alle ting som var interessant ut i frå eit pedagogisk og didaktisk synspunkt. Som student med media bakgrunn og fagdidaktikk for mediefag skulle eg prøve å legge ekstra merke til bruken av ulike medier i ungdomsskulen.

Forventningar:

Eg havna på ungdomsskulen der eg sjølv var student mellom 1992 og 1994. Og eg hadde sjølvsagt ein del tankar om korleis dette kom til å være. Då eg var i skulen var det ikkje vanleg å ha mobiltelefonar eller bærbare datamaskiner i det heile. Eg hadde ei forestilling om at alle elevar ville sitte der med kvar sin pc på pulten, og at dei ville snike seg til å bruke denne til underhaldning, sosiale medier og "chatting". Eg forventa også at det ville vere mykje telefonar på pultane, og lyd av innkomande sms-meldingar.

Det er sjølvsagt ikkje sikkert at det vil være noko særleg bruk av ulike medium i eit klasserom i løpet av ei veke. Dette kjem heilt an på kva desse elevane har på timeplanen denne veka. Eg ser det derfor nødvendig å gje ein definisjon av kva vi vil meine med ordet "media"

Definisjon:

Eg vil bruke den breie forståinga som er definert av Store norske leksikon ("massemedier" s.a.),  og inneheld, Aviser, Tidsskrift, Ukeblad,Tegneserieblad, Bøker

CD, kassetter, MP3,Video, Radio,Fjernsyn,PC, Internett men også vil eg legge til nokre punkt fra definisjonen på wikipedia (”medier” s.a ): ' i videre betydning alle kanaler for kommunikasjon innenfor et samfunn og mellom samfunn, også de som ikke når ut til mange personer på én gang. I tillegg til de tradisjonelle massemediene kan derfor samlebetegnelsen media omfatte alt fra telefoni, post, nye medier og formidlingsteknologier som audiovisuelle medier og mediespillere'.

Det var altså som eg no har avklart veldig mykje som kunne observerast denne veka, når bruk av media heretter refererar til alt nemnt i definisjonen.

(Eg vil også sjå litt på kva læringsmåte mediebruken er lagt opp til i forhold til teoriane i boka til Prinds, E. Rum til læring (Kap. 1-3), (Prinds ,1999). Her begrepa undervisningsrom, treningsrom og studierom er brukt for ulike læringssituasjonar.)

Mediebruk observert i praksisveka i ungdomsskulen.

Eg vil no gå i gjennom den bruken av media som eg observerte, og noterte ned i den løpande loggen min i frå heile veka i observasjonspraksis.

I alle dei fleste timar vart det brukt bøker, eg vil velge å fokusere på annan mediebruk som er annleis en det mest sjølvsagte og tradisjonelle.

Fokus på nyhende.

Veka starta med første undervisningstime då elevane får ei oppgave kalla vekenytt. Oppgava er utabeida sentralt, og har spørsmål om nyhetsbildet den siste veka. Spørsmåla går på politikk, sport, underhaldning og økonomi –nyhende frå både innenriks og utanriks nyhende.

Dei er satt opp i eit quiz-aktig spørreskjema med tre alternativ (multiple choice), der ein jobbar individuelt ei periode og så byttar spørreskjema med sidemannen, før ein går i gjennom arket i plenum, og diskuterar seg fram til dei rette svara.

Denne faste måten å starte veka på oppfordrar elevane til å følge med i aviser, (lokale og nasjonale), nyhende på tv, radio og på nettaviser.

Ein kan seie at elevane ved denne metoden jobbar fyrst i ”treningsrommet” (individuelt), så i ”studierommet” som ein gruppediskusjon og til sist i ”undervisningsrommet” når læraren kjem med fasit og utfyllande informasjon. Den kombinerar altså alle tre undervisningssituasjonane til Prinds.

PowerPoint og Viten.no presentasjon.

Klassa hadde så forsøk i Naturfag om fotosyntese og oppbygginga av blad og plantecella. Her var det brukt videokanon for å vise plansjar, illustrasjonar og tekst frå nettstaden viten.no og ein eigenprodusert powerpoint om same tema. Dei egenproduserte presentasjonane kan utvekslast via intranettet til skulane i heile regionen, der dei blir lagt ut og tilgjengelige for kvarandre, så ein sparar kvarandre for arbeid, forklarte læraren meg. Læraren oppfordra elevane til å bruke viten.no som ein ressurs og kunne fortelje at det var kvalitetssikra og gode presentasjonar elevane fekk linkar til via denne nettstaden.

Her var ”fokus: Gjennomgang av nytt stoff og dialog omkring dette.” (Prinds, 1999) og var i tråd med læringssituasjonen i ”undervisningsrommet”. Men også seinare i ”treningsrommet” når dei var oppfordra til repetison på eigahand.

Vi var i ein litt spesiell situasjon denne praksisveka. Klassetrinnet ( 8. trinn) skulle ha bli kjent kveld for alle elevane og lærarane. Underhaldning til denne festen på torsdags kveld sto i høgsetet. Det som vart resultatet var at mykje av observasjonen blei av elevar som øvde inn sang og dans til framføringa. Timeplanar vart omrokkerte så musikkfaget fekk mykje timar på bekostning av andre fag desse dagane.

Youtube.com

Mediabruken for å lære to korsangnummeret med koreograferte dansebevegelsar til var svært interessant. Slik som mange i privatlivet brukar Youtube.com som ein ressurs til å lære sangar med tekst, slik brukte også læraren denne nettstaden vist på videokanon, og med lyden over høgtalaranlegget som vi i andre situasjonar såg brukt til t.d. naturfag.

I fleire undervisningstimar gjekk artisten ”Shakira” sin sang, avspelt frå youtube.com, først i originalversjon, og seinare i ”karaokeversjon” når dei sjølv var gode nok til å stå for sangteksten. Dei brukte også videobilda til å sjå og etterlikne dansestega. Verktøyet internett vart brukt på enklaste og mest tilgjengelige måte, innanfor timar som ville gå på kvoten til faget musikk.

CD, prosjektør og mediespelar.

Klassa hadde også ein annan sang som skulle framførast saman med to andre klasser på same trinn. No vart eit større auditorium brukt for å få plass til koret på over 80 personar. Her var trulig ikkje internett og videokanon tilgjengelig. Løysinga blei å vise sangteksten av artisten ”Bon Jovi” på overhead-prosjektør, og musikken vart avspelt frå CD med ein bærbar mediespelar/”Boomblaster”.

Musikkprosjektet var elevstyrt i forhold til valg av sangar, valg av koreografi etc. Ein kan dermed seie at i forhold til Prinds begrep ville læringssituasjonen vere i ”studierommet”, med arbeid i grupper med problemstillingar,.Case eller prosjektform på oppgåva, innhenting av informasjon eksternt og med ein veiledende lærar og aktive, styrande og samarbeidande elevar. ( kva ”copy right” rettigheter og bruksretts problemer som kan finnast i denne bruken av Youtube.com skal eg ikkje gå inn på, men nemner at det kan vere eit vanskelig juridisk område.).

DVD - film

Neste bruk av media eg skal nemne er DVD, film. Klassa skulle ha undervisning om lokalhistorie, og filmen ”Det brente Skipet” skulle visast som ein del av undervisninga om jernalder og vikingtid. Filmen vart vist på videokanon spelt av frå klasserommets PC. Læraren fortalte meg etter filmen at dei hadde innhenta tillatelse frå utgivar til å vise denne filmen i skule og undervisningssamanheng.

Eg vil plassere denne undervisningssituasjonen i ”undervisningsrommet” i Prids(1999) begrep bruk. Der lærarens stemme er bytta ut med ei forteljarstemme på film. Etter filmen vart det repetisjon og spørsmål frå det nye stoffet dei nettopp hadde gått i gjennom.

`pedagoger allerede på 1930-tallet så for seg bruk av filmmediet blant annet i historieundervisningen. Ved å bringe et slikt audiovisuelt medium inn i historiefaget vil lærere kunne gi elevene andre inntrykk og opplevelser enn det læreboken ville kunne gi.’ Erstad (2005) sier dette når han omtalar temaet å lære med medier. Eksempelet brukt av han i boka er så likt det eg opplevde i praksis at det nesten er vanskelig å tru. Det er altså ingen tvil om at elevane lærte ein del ”med medier” denne veka. ( Både i musikk, naturfag og historie ).

Eg vil ikkje seie at praksisperioda inneheldt læring gjennom medier ( f.eks fjernundervisning ) eller læring om media ( om mediafaget som fagområde).

Kva med forventningane mine?

Kva med frykta mi for at elevane satt på kvar sin PC med sosiale-medier og spel som forstyrra dei frå undervisninga? Og mobiltelefonar som pip midt i arbeidsroa?

Det er dette dei har utarbeida lokale ordensreglar for. På denne skulen er PC forbudt i timane om det ikkje er bruk for det. Dei har eit eige datarom som blir brukt i dei timane det er bruk for PC. Eg såg ingen laptop maskiner i klasserommet i løpet av mi praksisperiode.

Mobiltelefon er lov å ha på lydløs i lomma eller sekken. Men bruk av den i undervisningstida er ulovlig utan spesiell skriftleg tillatelse om ein ventar spesielt viktig telefon. Brudd på ordensreglane kan føre til at mobiltelefonen vart inndregen og måtte hentast på lærarrommet etter endt skuledag.

Eg såg elevar som spelte videospel på telefonane sine i friminutta, bruk av telefon var fritt fram i mellom undervisningstimar.

Dette seier meg at media har truleg representert eit problem ei periode når ny teknologi stadig var vanligare, og skulen har svart med å utvikle ei stramlinje med ordensreglar som regulerar bruken så undervisninga ikkje skal bli skadelidande.

------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Litteratur /Referanser:

Erstad. O (2005) Digital kompetanse i skolen – en innføring (2 utg.) Universitetsforlaget, , Oslo ( side 69-92) (sitat er henta frå side 78)

Media. (s.a), I: Wikipedia.henta 29 sept 2010 frå http://no.wikipedia.org/wiki/media

Prinds, E. (1999) Rum til læring (Kap. 1-3), Center for Teknologistøttet Uddannelse:

København

Syvertsen, T. Massemedier. I: Store norske leksikon. Henta 29. sept 2010 frå http://www.snl.no.

"Gjer greie for korleis unge brukar media i dag"

Denne blogen er en del av PPU-studiet mitt på Høgskulen i Volda.
PPU betyr Praktisk Pedagogisk Utdanning, det er en ett-årig utdanning i pedagogikk,
( eller i det å være lærer om du vil).

Dette er altså en lærerutdanning for de som allerede har en fullendt utdanning, som de de nå ønsker å kunne undervise i.

Mitt fagområde (didaktikk) er Media, IKT og Design. Det er derfor naturlig at vi bruker forskjellige medier som en del av studiet, og denne bloggen er en plass jeg kan kommunisere med medelevene, foreleserene og ellers alle andre som måtte komme innom bloggen og se hva som blir diskutert, og komme med sine tanker og kommentarer.

Vi skal snart ut på en utplasseringsuke i ungdomsskolen, denne første uken er kun for å observere læringen i praksis. Senere skal vi ut i praksis hvor vi skal være med å undervise, men først skal vi altså bare observere og notere hva som foregår under undervisningssituasjonen i klasserommet.

For å bli kjent med målgruppen ( ungdomsskoletrinnet) , har vi blitt bedt om å gjøre oss kjent med noen i denne tenåringsaldersgruppen, gjerne ved å snakke med noen og høre med dem hvilke medievander de har.

 Oppgaven lyder: "Gjer greie for korleis unge brukar media i dag".

Siden jeg ikke kjenner noen(!) i denne målgruppen, vil jeg ta en litt annen infallsvinkel. Jeg vil lese 4 ulike og tilfeldig valgte blogger fra alderstrinnene som går på ungdomsskole. Jeg vil studere hva de skriver om i bloggen i forhold til spørsmålet om hvordan disse ungdomene bruker media.

Jeg vil nå ta for meg 4 tilfeldig valgte blogger: 2 av jenter, 2 av gutter.

Første blog jeg studerer: jente 15

Sitat: "Grunnen til at jeg blogger er for å legge ned alle slags minner som jeg sikkert en gang vil glemme." Hun bruker altså blogen som en slags dagbok i digital form. (denne dagboken har altså fritt innsyn av alle som har internett-tilgang).

- Hun har lagt ut "sin vanskelige historie": om hennes far som har begynnt med narkotika, og dermed heller ikke har samværsrett med henne.
-Det kan virke som bloggen gir både trøst og utløp for å dele personlige problemer som det er vanskelig å snakke om. ( men tenker hun over at så personlig informasjon nå ligger på nettet, og kan være vanskelig å fjerne i fremtiden?)
-Hun får mye sympati og tilbakemelding fra andre.
-Hun hadde en av norges mest leste blogger i desember.
-Hun har lagt ut bilder av hyttetur / bade / bikini -bilder, bilder av andre som sover etc. ( Hvordan er det med nettvett?)
-Også bilder av alkohol og sigaretter.... er dette noe foreldrene ikke får med seg? Vet de ikke at barna blogger, og legger ut bilder (bevis) av hva som foregikk på hytta?. Er denne digitale verdenen en plass ungdomen får boltre seg fritt uten foreldrenes tilsyn?
-Hun skal gå på medie og kommunikasjon på videregående (medie interesse).
-Legger ut bilder av andre enn seg selv ( f.eks. klassen )
deler tips om html-kode ... lærer bort å lage blogg.
- Hun ser på paradise hotel.

Andre blog: jente 13

-Første som slår meg er bildet i headeren, der hun fremstår som en modell i 4 ulike postiturer.. at blogg -miljøet har høy faktor av seksualisering av mindreårige er det liten tvil om. (eller at midreårige lærer å seksualisere seg selv).
-Det er tydelig at ungdom bruker internett til å skape et "image" av seg selv som vellykkede, vakre, interessante etc.etc. Bildene (som er nøye utvalgt) går gjerne en gang i gjennom photoshop før de havner på bloggen og viser en nøye planlagt "virkelighet".
-På et bilde har hun "sladda" bort broren sin, fordi han ikke ville være på bloggen hennes... ( første tilfelle av at det finns tanke på personvern, nettvett etc.)

-Hun har video av "spørsmål og svar runde" lagt ut på Youtube. Ganske avansert for å være 13 år. Masse om klær og mote... (men her er det litt uventet at hun mener billig er bra... H&M , Cubus etc.. er helt greit.)
-Mange kommentarer, høye leser-tall på bloggen virker å være svært viktig.
-Ordet "dataen" og å "være på dataen" er mye brukt om PC bruk og å bruke sosiale medier. Å være på facebook helekvelden etc.
-Jeg observer også at det er tilfeller av "mobbing" eller "trolling" i kommentarfeltene... for eksempel om noe er omtalt ved feil navn: Det heter College Jakke, ikke High school jakke, idiot.... (det virker dog som det er mannlige bloggere som står for slike kommentarer.)

Tredje blog: gutt 15

-Bruker en blogg for å skrive om verden, urettferdighet og store spørsmål. For eksempel at 20% av verden bruker  80% av ressursene (politisk innhold).
Det virker som mange 14-15 åringer har et litt mørkt og depresivt syn på verdens tilstand. Kanskje ikke så rart når media forer denne generasjonen med krig, selvmordsbombere, is som smelter bort på polene, stigende havnivå... er nyhetsbildet mer negativt nå enn da foreldrenes generasjon vokste opp?

"Vi nordmenn er bare sykt heldige som har det så bra!" er hovedbudskapet i denne bloggen. Ellers er temaer som kino, kviser, musikk og morsomme bilder en gjenganger.
-Han legger ikkje skjul på sin religiøse overbevisning og går på "kristen skole."
-Digger Simpsons, Karpe Diem, syns Inception med Di Caprio er en genial film på kino.
-Ordforrådet er infiltrert med engelske ord som Sweet, awsome, noob, dude etc. det finns mange linker til sanger klipp fra youtube, tydelig at denne siden er en poppulær mediaressurs hos målgruppen.

-Denne bloggeren tar opp temaet seksualisering i musikkvideoer, og følger for samfunnet. Britney spears, Lady Gaga og Shakira blir brukt som eksempel.

-Spotify blir ofte nevnt som kilde til ny musikk: for å sitere (Spotify (som btw er - etter min mening - en av verdens mest geniale oppfinnelser til PC!))

-Bloggeren har også et kritisk blikk på energidrikker som "Red Bull" , sitat: red bull, X-ray, burn og Urge Intense har blitt 'ti-årets accesory' . Han spør seg selv om hvor bra disse er for helsa. Han skriver om tvangsekteskap, men også mer overfladiske temaer som sko-mote, og parfyme.

Alt i alt er jeg imponert over nivået på denne unge skribenten.

Fjerde blogg: gutt 14

-Blogg som består mest av bilder av alt mulig. Tydelig at det er en fotoblogg, av en fotointeressert person, med noen fototekniske tips.
-Inn i mellom bildene er heller korte meldinger om dagens aktivitet (nesten mer som facebook statuser).
-Mye selvportrett, så det er definitivt en kanal for å vise "at jeg er her".
-Bilder av antrekk og info om hvor det er kjøpt, masse nærbilder av mat og måltider (dog litt kunstneriske).
-Litt info om produkt (t-skjorter) han ønsker seg..
-Filmen karate-kid er omtalt i flere av bloggene... tydeligvis en populær film.

-Bloggen er ganske barnslig, og virker mer som en "lekeblogg", til tross for et visst kunstnerisk preg på bildene. Denne bloggeren har også lagt ut video via youtube som virker lite planlagt og uten særlig innhold om man ser bort i fra grimaser og annet tull. Men det er et par eksempler på bilder han har behandlet i photoshop som er svært gode ideer, og godt gjennomført.

Jeg konkluderer med at denne personen er et gryende fototalent... men kanskje litt for ung til å lage en skriftlig blogg som er interessant. Han tilbyr også som flere andre hjelp med design på blogg.

Denne bloggeren har også lagt ut bilder av venner og familie, f.eks på stranda og i svømmebassenget, jeg undrer om det er blitt gjort med eller uten tillatelse.

"Ikke Homofil" er et eget punkt på menyen på denne bloggen, der tar bloggeren opp at han har fått daglige spørsmål om han er homofil etter han begynnte bloggingen. her må han forsvare seg ganske knallhardt, men her viser han også en voksenhet og en god evne til argumentasjon. Det slår meg likevel at det er snakk om en 14 åring som må forsvare sin egen legning på en åpen blogg på internett... det er harde bud for en så ung mann, og her skriver han også at han har vært mobbet i 7 år på skolen.


 " Gjer greie for korleis unge brukar media i dag "

Konklusjon:

Etter å ha brukt ca 1. 5 time på å studere hver av de fire ulike bloggene med tanke på bruk av media av ungdomsskole trinnet, vil jeg konkludere med:

Dagens elever på ungdomsskole/ungdomstrinnet har en utsrakt bruk av digitale medier, som er langt unna den hverdagen som preget tenårene til de som er dagens lærere.

Elever i denne aldersgruppen er aktive i kommunikasjon via sosiale medier og blogger.

Identitet: Unge bruker blogg/ sosiale medier til å bygge og vise frem sin identitet, eller sin ønskede identitet. Det folk visste om deg i "gamledager" fordi de kjennte deg i gjennom fotballaget, skoleklassen eller fritidsiteresser, kan nå være byttet ut i en viss grad med at de lærer deg å kjenne via datamaskinen.

Nettvett: Det er blitt normalt å legg ut bilder på nett som kan være tilgjengelig for alle, vi må anta at det i de fleste tilfeller ikke blir gjort med en formell tillatelse, og det virker nesten umulig å kunne kontrollere om noen i klassen/vennegjengen har lagt ut bilder av deg noe sted i de sosiale mediekanalene. Mobbing i skolen har også truffet den digitale-arenaen.

Forbrukere: De unge utøver forbrukermakt med å anbefale gode produkter til hverandre, og fortelle hva du ikke bør kjøpe. Men samtidig kan man anta at motepresset blir sterkere hvis noen få bloggere får mye respekt og makt til å diktere dagens trender, ( Bloggere blir dessuten ofte betalt for å reklamere for visse produkter, og kan dermed utnyttes som rene reklamekanaler.). 

Personlig informasjon: Mange bloggere går dypt i sine personlige problemer og tanker når de skriver om livet sitt. Hvor lett eller vanskelig det skulle være å fjerne denne informasjonen i fremtiden er et interessant spørsmål. Hva kan denne informasjonen bety foreksempel om en potensiell arbeidsgiver leser den i fremtiden? Det virke for meg som det er lite fokus på denne problemstillingen, og hvor grensene går for hva som bør og ikke bør komme på nett (?).

Mobilitet: Laptop med trådløst nett er blitt standarden i de fleste skolesekker, og man er på nett i de fleste hjem, på  skolen og stadig flere steder. I tillegg har den nye generasjonen med mobiltelefoner gjort at ei helg på hytta eller på båttur ikke hindrer aktivitet på sosiale medier så lenge det finnes telefondekning.

Tema: Alle tema kan blogges om, jeg har sett eksempel på politikk, likestilling, seksualisering, mote, foto, blog/webdesign, sport, religion. Det er ikke bare mote og sminke ungdomen kommuniserer om.

Andre medier: Vi må anta at nesten alle i denne målgruppen bruker mobiltelefon i et land som norge. I tillegg til bruk av PC er TV en selvsagt ingrediens i mediehverdagen, men fokus er ofte på underholdning (filmer, serier) mens fjernsyn som nyhetsformidler ikke blir mye fokusert på av denne aldersgruppen.
Jeg fant også en interessant opplysning på mediebedrifene.no : "91 prosent av tenåringer som bor hjemme, leser en avis, mens bare 17 prosent leste nettversjonen.  42 prosent leser både papir og nett. Ungdom liker heller ikke egne ungdomssider." Til tross for at nettet er på vei inn for fullt bruker altså ungdommen fortsatt den tradisjonelle papiravisa, det er mulig at det er lokalavisa som fortsatt har en sterk plass i de fleste hjem. (kilde: http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=95256 ).

Foran skjermen: (kilde: http://www.ssb.no/ssp/utg/200704/03/)
Jeg legger ved en link til Statistisk sentralbyrå sine sider, som viser hvordan tid brukt foran skjermen til  fjernsyn, hjemme-PC, video og TV-spill øker. Aldersgruppen 13-15 år må likevel se seg slått av gruppen 16-24 år som bruker mest tid ved en skjerm.



Jeg konkluderer også med at unge i dag har gjennomsnittlig god kunnskap om bruk av video, foto, fotobehandling, videoredigering og prosessene med å legge dette ut og spre det via internett. ( Her under også html-koding).De har en enorm kunnskap i forhold til bruk av digitale medier i forhold til det elever hadde da jeg selv var elev i ungdomsskolen ( for snart to tiår siden ).

kildene mine for de bloggene jeg studerte legger jeg ikke ut, da jeg ønsker å anonymisere de litt da de er et tilfeldig utvalg jeg valgte å studere.
Jeg kommer likevel til å sende linkene til foreleserene og medelevene mine så de kan se hvilke blogger jeg studerte.